Begrepet "sosialt entreprenørskap" dukket for alvor opp i Norge for 6-7 år siden og er av gode grunner en form for hedersbetegnelse for entreprenører som har som sitt primære formål å løse sosiale eller samfunnsrelaterte utfordringer gjennom sin virksomhet. Noen med mål om å skape et bedriftsøkonomisk overskudd og utbytte til sine aksjonærer, andre med en "non profit" strategi som innebærer å skyte alt av overskudd tilbake i tiltak som styrker de mer sosiale resultatene av driften. For eksempel ved å ansette flere marginaliserte arbeidstakere, hjelpe flere fattige eller glede flere pasienter på et sykehus.
BRIGHT Products ble i etableringsfasen ofte omtalt som et godt eksempel på "sosialt entreprenørskap", og kanskje med rette. Produkter drevet av fornybar solenergi for å gi leselys, arbeidslys og lading av mobiltelefoner i fattige land gir utvilsomt betydelige sosiale effekter. Når de i tillegg kjøpes inn av FN og gjøres tilgjengelig for millioner av mennesker på flukt, oppleves de sosiale effektene som enda sterkere, med tidenes flyktningkrise som et beklagelig bakteppe. Samtidig følte jeg det personlig som feil å bli definert som en sosial entreprenør. Begrepet ble litt for ofte knyttet til den klassiske (og i Norge, lett ironiske) "jaså, du skal ut og redde verden" holdningen. Den har mange som har gått fra jobber i næringslivet til humanitære organisasjoner fått høre før.
Begrepet skaper også en kategorisering av ideer og virksomheter som ikke nødvendigvis er optimal for å løse samfunnets og verdens virkelig store utfordringer. Hvis det bare blir de "sosiale entreprenørene" som skal sørge for arbeid til marginaliserte, glede til de syke eller lys til de fattige, er faren stor for at andre, og betydelig mer skalerbare virksomheter ikke tar de samme samfunnsutfordringene på alvor eller ser kommersielt potensiale i å bidra strategisk og operativt til løsninger på lokale eller globale utfordringer. Jeg frykter at dagens sosiale entreprenører kan bli som gårsdagens frivillige organisasjoner. I begynnelsen drevet av idealisme, lidenskap og dugnadsinnsats, men på sikt avhengig av offentlige støtteordninger, kreative ekstrainntekter og avlat fra CSR budsjettene til større (og mer kyniske?) virksomheter. Jeg tror det bør utvikles rom for samfunnsnyttig innovasjon i langt flere virksomheter, og at det kan gjøres ved å være vesentlig mer sosial - i den bredeste og mest omfattende betydningen av ordet.
Å være sosial er for meg en hedersbetegnelse knyttet til å se, forstå og bry seg om andre mennesker. Hvis vi tar dette på alvor, og ser konsekvensen av å se, forstå og bry oss om flere mennesker enn de kollegaene vi møter over fredagspilsen eller vennene vi inviterer til middag, kan det skje viktige ting for en virksomhet. Enten den er i gründerfasen eller den har vokst til en internasjonal gigant. Ved å se, forstå og bry seg om sine kunder, kan det utvikles nye og bedre produkter eller tjenester. Ved å se, forstå og bry seg om hvordan disse produktene og tjenestene påvirker miljøet, kan det skapes bedre og mer bærekraftige prosesser. Ved å se, forstå og bry seg om de ansatte til alle leverandører og underleverandører skapes det sosiale verdier langt ut over egne landegrenser. Ved å se, forstå og bry seg om potensialet i flyktninger, marginaliserte arbeidstakere eller eldre mennesker, kan organisasjoner få rikere kulturer og bedre omdømme.
Jeg tror og håper at nytenking med betydelig kommersielt og sosialt potensiale vil være standarden morgendagens kunder og samarbeidspartnere forventer seg. Enten man utvikler solcellelamper, helsetjenester eller moteklær. At sosialt entreprenørskap ikke blir en sekkebetegnelse for idealister og at CSR (Corporate Social Responsibility) blir prioritert i bedrifters kjernevirksomhet og ikke manifistert i donasjoner og sponsorater. Enhver virksomhet bør med andre ord satse på sosialt entreprenørskap, og la resultatene av dette bli like synlig og omdømmebyggende som produktkvaliteter og finansielle kvartalsresultater.
Å være sosial handler om å snakke sammen, dele historier og dele visjoner. I dagens digitale og globale landsby har forutsetningene aldri vært bedre for å lykkes med nettopp dette. Uansett hvor i verden, organisasjonen eller verdikjeden man måtte befinne seg.
Les mer om gründerhistorien bak BRIGHT Products i boken Frykt og forventning, som kan bestilles her.